Visjon og tiltak/mål for “den digitale skole”

Revidert versjon 07.02.07


Oppgåve frå prof. Arne Krokan:

Lag en prioritert liste over tiltak du vil gjennomføre i egen organisasjon. Den skal inneholde 5 tiltak på kort sikt (gjennomføres første halvår), 5 tiltak på mellomlang sikt (startes i løpet av 1-2 år) og 5 mer langsiktige tiltak. 

Kunnskapsløftet er den nasjonale reforma som er retningsgivande for vår verksemd i dag. I tillegg til denne reforma er det viktig å ha ein regional og lokal formeining om kva vi vil med skolen. I det følgjande skisserer vi opp eit forslag (eller fleire) til korleis visjon og tiltak/mål kan sjå ut frå Opplæringsavdelinga sitt ståstad. Vi vil gjerne ha kommentarar på dette, her er ingenting fastlagt enno.

Vi håper dette kan vera ein prosess mellom Opplæringsavdelinga og skolane, der begge partar finn brukbare målsettingar. Her er eit døme til visjon  

 Visjon:

Dei vidaregåande skolane i Hordaland skal være lærande regionale kraftsentra. Igjennom bruk av kommunikasjonsteknologi skal vi oppnå auka læringsutbytte for den enkelte. 

Mål/tiltak for ”den digitale skole”

I det fylgjande er det ikkje gjort greie for korleis ein skal måla resultatoppnåinga. Det er forsøkt til ein viss grad å setja opp målbare tiltak, slik at det vil vera mogleg å måla resultata. Kommenter gjerne kva tiltak/mål og kva måte å måla dette på som vil vera aktuelt for din skole.

Fyrste halvår (–bli kjent med kva som er mogleg-fasen) : 

Opplæringsavdelinga:

Heile personalet inkl. OT/PPT vert oppdatert om kva “den digitale skole” er og korleis denne får innverknad på oppfølginga frå Oppl.avd

  • Prosjektorganisering av arbeidet med innføring av den digitale skole.
  • Alle tek i bruk It’s Learning på Oppl.avd. på område der det er naudsynt.

Skolane:

  • Alle skolar satsar på undervisning med digitale verktøy, spesielt på vg1 og vg2 nivå.
  • Skolane vel satsingsområde (pedagogisk  – kva vert mogleg med dei nye digitale verktøya)

Skoleadministrasjonane:

  • Nyttar aktivt Episerver til å informera om skolen utad. Elles har rektor og prosjektleiar for satsinga på IKT ved skolen opprett kvar sin blogg som kan verta leste og kommentert av dei som ønskjer det (opne  system).

  • Til internt bruk som eit intranet (lukka system), vert It’s Learning nytta på alle skolane.

Informasjon på papir vert ikkje lengre utdelt – all informasjonsdeling internt ligg no på It’s Learning.

  • Vel samarbeidsskolar i HFK i høve til satsingsområde. Satsinga fører også til tettare pedagogisk dialog med Oppl.avd.
  • Iverkset minst eit prosjekt i høve til internasjonalisering (eTwinning osv)

Lærarane:

  • Alle lærarar (90%) vert aktive brukarar av It’s Learning
  • Alle lærarar vert aktive brukarar av Skolearena
  • Alle lærarar deltek på kurs – vert sertifisert i høve til bruk av digitale verktøy i undervisning
  • 80% av lærarar som har fag det er digitale læringsressurser til, nyttar desse (i kombinasjon med tilgjengelege lærebøker)
  • Lærarane skal ha ei formeining om kva digital kompetanse kan nyttast innan eit halvt år.

Elevane:

  • Alle elevar på vg1 skal aktivt nytta berbare pc’ar i læringsarbeidet
  • Alle elevar på vg2 skal ha eit tilbod om å nytta digitale verktøy på skolane
  • Elevar på vg1 og vg2 nyttar alle tilgjengeleg digitale læremiddel
  • Alle elevar på vg1 og vg2 får kurs i It’s Learning og vert aktive brukarar av læringsplattforma
  • 50% av elevane på vg1 og vg2 er engasjert i å utvikla nye læremiddel – via ulike verktøy (til dømes Wiki)

Mål etter 2 år:

Opplæringsavdelinga:

  • Kommunikasjon og samhandling med skolane skjer mykje via ulike IKT-verktøy, som personalet nyttar aktivt.
  • Digital skole og ny organisering mellom Oppl.avd. og skolane har ført til ein tettare dialog i høve til pedagogisk nybrottsarbeid

Skolane:

  • Er godt i gang med å bruka ulike ikt-verktøy i alle fag. Skolane vel verktøy etter behov.
  • Er spesialisert innan ein (evt. fleire) type metodikk for å nå pedagogiske målsettingar og kan gå inn i eit større prosjekt

Skoleadministrasjonane:

  • Nyttar aktivt opne verktøy i høve til marknadsføring av tilbodet ved skolen og informasjon utad. Film/interaktive opplegg er populært, og dei offisielle bloggane til skolen.
  • Intranettet/It’s Learning vert nytta i høg grad på skolen, men også mellom skolen og føresette/ organisasjonar/næringsliv/skolar i utlandet osv

Dei digitale verktøya er med på å laga skolane til læringssentra i lokalsamfunna

  • Skolane har god kontakt med 1-2 skolar utanfor Norge, og nyttar mellom anna ikt-verktøy for å vidareutvikla dette samarbeidet.

Lærarane:

  • Nyttar aktivt It’s Learning/Skolearena, meir fokusert på læringsarbeidet
  • Er stadig på utkikk etter betre læringsressurser – 100% seier dei ikkje er gode nok enno (men mykje betre enn dei gamle lærebøkene til dagens bruk)
  • 100% meiner at på tross av problem i utgangspunktet ved lanseringa av ”den digitale skole” så er digital kompetanse ein naudsynt kompetanse for samtida og framtida
  • 70% av lærarane er meir motiverte for læringsarbeidet enn tidlegare
  • 40% av lærarane kan tenkja seg å delta i ulike prosjekt innan læring og IKT eller utvikla læremiddel (og i lag med elevar)

Elevane:

  • Alle elevar er aktive på berbare pc på skolen og heime/andre stadar
  • 50 % av elevane vil heller vera med å utvikla læremiddel sjølve enn å nytta innkjøpte då dei  synast at desse er kjedelege
  • Elevane vert i aukande grad kritisk til kva undervisninga inneheld – 60/70% er klåre for å setja eigne mål for undervisninga.

Langsiktige mål: 

Opplæringsavdelinga:

  • Personalet legg til rette for mobil læring og ulike prosjekt med tilknyting til Hordaland.
  • Personalet har digital kompetanse

Skolane:

  • Skolane er lærande organisasjonar som er i forkant av utvikling vi elles ser i samfunnet

  • Samarbeider godt med skolar/utdanningsinstitusjonar/ på ulike nivå,  i inn- og utland.

  • Skolane er sentrum for læring, men fasiliterer også læring andre stadar i samarbeid med ulike organisasjonar og næringsliv.

Skoleadministrasjonane:

  • Samarbeider tett med kvarandre og Oppl.avd, mellom anna via ulike ikt-verktøy
  • Legg opp til ein individuell læringsstil for alle elevar, kor også samarbeid med andre skolar/utdanningsinstitusjonar er viktig
  • Koordinerer læringsarbeid/prosjekt med utdanningsinst, organisasjonar og næringsliv
  • Legg opp til elevmedverknad i drifta av skolen og vidareutvikling av læringsarbeidet
  • Har sett av tid/ressursar til å tenkja nytt innan læring

Lærarane:

  • Har digital kompetanse
  • 90% er aktive i høve til å vidareutvikla verktøy/innhaldsprodukt på ulike nivå i tillegg til å undervisa

  • Tenkjer normalt ikkje over at dei nyttar digitale verktøy i undervisninga – dei inngår heilt naturleg i undervisninga når behovet melder seg

  • Er opptatt av å vidareføra forskartrong hos den einskilte elev ved å leggja mest mogleg til rette individuelt for elevane (ekskluderer ikkje arbeid i til dømes grupper). I denne samanheng hjelper lærarane alle elevar å laga eigne mål for læring i ulike fag – og felles målsettingar ved behov.

  • Nyttar aktivt kontakt med omverda som resulterer i meir besøk frå andre utdanningsorg, organisasjonar og næringsliv – også frå utlandet – til styrking av læringsarbeidet generelt

  • Har sett av tid til kursing/oppdatering/delta i prosjekt

Elevane:

  • Er i ein læringssituasjon kor digital kompetanse kjem naturleg inn i læringsarbeidet
  • Alle elevar er med på å vidareutvikle ulike verktøy/innhald brukt i undervisninga
  • Alle elevar er med på å formulera eigne læringsmål i dei ulike faga
  • Alle elevar skal i løpet av vidaregåande medverka til prosjekt/læringsopplegg som kan inkludera institusjonar/organisasjonar/næringsliv osv for slik å knytta teori nærmare opp til praksis. Mykje av læringsarbeidet skjer utanfor skolen.
  • Elevane vert vurdert mykje ut ifrå eigeninnsats og resultat basert på læringsmål sett av elev(ar) og lærar i samarbeid i dei ulike faga

  • Elevane fører opp kor mykje tid dei har brukt på skolen, eit minstemål må til mellom anna for å sikra elvane si sosiale danning

 Håper de alle kan gi innspel til desse tankane rundt visjon og tiltak/mål – dette er som tidlegare nemnd ein prosess vi kjem til å nytta mykje tid på no i vinter. Involver gjerne pesonalet på skolane i høve til formulering av eigne tiltak/mål og visjon. Og ikkje gløym elevane i prosessen då dei kan ha mykje nyttig å koma med.


 

Med vennleg helsing

Inger Øvsthus-Tønder 

Advertisements
Explore posts in the same categories: Uncategorized

10 kommentarar den “Visjon og tiltak/mål for “den digitale skole””

  1. Hans Peder Vibe Says:

    En liten kommentar, ikke til de flotte målsettingene, men til selve prosessen: Ut fra hvor du står i hierarkiet vil utfordringene være ulike. Departementet er mest utålmodig, fylkeskommunene ( som står litt nærmere virkeligheten ) litt mindre utålmodig og skolene, som skal gjøre jobben, må ha større tålmodighet, for vi skal takle de menneskelige utfordringene i denne omstillingen.
    Jeg fører logg for arbeidet vi gjør hos oss, og jeg er svært opptatt av at alle skal få anledning til å delta i prioriteringene våre. Da må jeg og styringsgruppen min holde et jevnt tempo i dette løpet, men det ligger i sakens natur at vi aldri vil kunne komme til mål så fort som byråkratiet.

  2. Venke Barrikmo Says:

    Lest bloggen din med entusiasme. Den var mye mer klargjørende enn drømmesenariet vi måtte forholde oss til i modul 1. Oppsettet ditt ble umiddelbart tatt i bruk som oppsett for IKT-planen vår. Nyttig, Inger. Ser fram til flere gode innspill i en spennende prosess.

  3. Unn Fauskanger Says:

    Bloggen er lest og tatt i bruk. Den gir en ryddig oversikt over HFKs tanker om utviklingen fremover. Det eneste vi strever litt i forhold til et hva som er IKTstrategi og hva som er Utviklingsplan. Disse må selvsagt korrespondere, men vi ser at jo lenger fram i tid en kommer jo vanskeligere blir det å isolere ut IKTstrategien.

  4. Anne Cathrine Says:

    Lærere fra fagseksjonene samfunnsfag, norsk og fremmedspråk ved Askøy videregående skole har gått igjennom “Visjoner og målsettingar for skolane i HFK”.

    Vi prøver oss med en liten blogg.
    Vi synes at det er positivt at opplæringsavdelingen legger ut forslag med åpning for kommentar, og at ingenting er faslagt ennå, men vi går ut i fra at dette forslaget også blir sendt ut til alle de viktige partene i skolesamfunnet for demokatisk behandling.

    Så til saken:
    Vi er enige i visjonen om økt læringsutbytte gjennom bruk av IKT. Når det gjelder målet for den digitale skole, kommenterer vi først og fremst det som angår oss.

    Målene for skolene det første halvåret er vi hovedsaklig enige om, men vil gjerne ha med i kulepunkt 2 “….(pedagogisk – kva vert mogleg OG NYTTIG ….”.

    Så når det gjelder punktet om lærerne:
    I kulepunkt 3 endres til: Lærarar deltek på kurs etter behov – vert sertifisert i høve til ….

    Elevene:
    Kulepunkt 3 : stryk ” alle “.
    Kulpunkt 4: endres til : får eget introduksjonskurs i It’s Learning.
    Stryk kulepunkt 5, altfor ambisiøst!

    Mål etter 2 år:

    Skolene:
    Kulepunkt 2: er for diffust, må konkretisere.

    Lærerne:
    Kulepunkt 2: Godt punkt, men stryk alt etter tankestreken.
    Kulepunktene 3,4 og 5 bør strykes og erstattes av mer faglig og pedagogisk funderte målsettinger.

    Elevene:
    Kulepunktene 2 og 3: formuleringene er spekulative og lite relevante for en visjonær IKT-plan som vi kan bruke i skolen.

    Så langt kom vi i dag. Der er sikkert noe som kan kommenteres i punktet lansiktige mål, men det overlater vi til andre bloggere.

  5. inger Øvsthus Tønder Says:

    Takk for innspel. Det er fint arbeide de er kome i gang med på Askøy. Forslaga våre er meint som eit utgangspunkt for diskusjon på skulane så må laga til ein plan som passar for skulen.
    No ser eg fram til neste samling den15. mars, der ikt- strategiplanen skal drøftast.
    Svært bra at de er komne så godt i gang.
    Helsing Inger Øvsthus Tønder

  6. Guri Says:

    På vegne av HS-seksjonen på Askøy vid. kommer her noen synspunkter på IKT-målsetningen fra fylket:

    Visjonene ser greie ut på papiret, men virkeligheten er nok noe mer nyansert. Noen korrigeringer vi har vil foreslå til planene:

    Under “Fyrste halvår – bli kjent med mogleg fasen”

    “Lærarane” Punkt 4: “80 % av lærarane som har fag der det er digitale læringsressurser til, nyttar desse (i kombinasjon med tilgjengelige lærebøker)

    Vår kommentar: Vi vil ha og bruke lærebøker i undervisningen i tillegg til digitale læringssressurser , så fjern parantesen.

    “Elevane” Punkt 5 ” 50 % av elevene på vg1 og vg2 er engasjerte i å utvikle nye læremiddel – via slike verktøy”

    Vår kommentar: Er ikke dette en vel ambisiøs målsetting? Vi mener det her er foreslått en altfor høy prosentandel av elevene som tiltenkes å klare dette. Selv lærere har store vansker med å lage digitale læremidler. Det krever mye tid og entusiasme. Kanskje 25 % av elevene kan makte dette?

    PS! Alle elever som begynner på vg1 til høsten bør få et innføringskurs i Word ved skolestart. Dette er et nødvendig grunnlag for alle elever, skal de kunne få nytte og glede av å bruke PC`en som et digitalt hjelpemiddel og -verktøy ,slik som det er ment .

    Vi håper at dette blir tatt med i evalueringen, så langt, fra en SIKT skole

  7. inger Øvsthus Tønder Says:

    Fint at de jobbar med planen. Det er opp til skulen å laga ein plan som passar for dykk. Eg tykkjer innspelet om eit innføringskurs i Word for alle elevane er ein god tanke, få det med i planen.
    Lukka til.
    Helsing Inger Øvsthus Tønder

  8. Thor Andreassen Says:

    På vegne av elektro-avdelingen på Askøy videregående skole har vi noen kommentarer å komme med om IKT-målsetningen fra fylket:
    Askøy har en visjon som går på at skole skal være en inkluderende skole som gir tilpasset opplæring til alle elever og skal utarbeide sin strategi plan om bruk av IKT i skolen. Forstår vi det rett holder nå fylket å lage en felles plan for alle skolene og at det er dette arbeidet dere ønsker innspill til. Vi regner med at dette kun skal være en mal til en slik plan og at planen må tilpasses den enkelte skole.
    Når det er sagt har vi noen kommentarer når det gjelder punktet
    • 50% av elevane på vg1 og vg2 er engasjert i å utvikla nye læremiddel – via ulike verktøy (til dømes Wiki)
    Her har vi problemer å kunne se dette opp mot en yrkesfaglinje som for eksempel elektro. På elektro er det mye større behov for å kunne bruke programmer som tegne, simulerings og PLS programmer. De skal ikke utvikle slike programmer, men det er viktig at de får tilgang til slike programmer i opplæringen.

  9. inger Øvsthus Tønder Says:

    Takk for nytt innspel frå Askøy. Du forstår det rett når vårt innspel berre er eit tips på korleis ein plan kan lagast. Det er skulen sjølv som skal laga planen.
    Lukka til.
    Helsing Inger Øvsthus Tønder


  10. Nok et innspil fra ASV – denne gangen fra realfagseksjonen. Som man kanskje forstår har vi sett litt på denne bloggen (og dermed tankene om IKT-strategi) på skolen vår og diskutert den seksjonsvis.

    Jeg sammenfatter våre kommentarer i mer generelle vendinger:
    Vi lurer på hva slags sertifisering av lærerne det menes – og om dette er noe det vil settes av tid og ressurser til fra fylket eller om det blir skolens kostnad. Er det konkrete mål her eller en generell tanke om at vår kompetanse ska heves uten at det nødvendigvis ligger spesifikk sertifisering til grunn?

    Vi ble også litt provosert av en formulering som gikk igjen et par steder (under punkter for lærer) – at vi skal få ØKT motivasjon for undervisningen – vi ser ikke helt hvordan digitalisering kan øke motivasjonen, og håper den er tilstede i stor grad allerede!

    Hvis det er en tanke at skolens lærer (og elever) selv skal utvikle digitale læremidler må dette for det første spesifiseres nøyere, for det andre blir det igjen et spørsmål om tid og ressurser – de fleste underviser allerede 100% og har ikke kapasitet til å utvikle læremidler i tillegg til dette. Det er en besnærende tanke å få elevene til å delta i utviklingen, men er det realistisk?

    Vi ser positivt på en formening om at elevene skal bli flinkere til å evaluere seg selv, og en stor nytte i at de skal delta, men stiller samtidig et lite spørsmål til om de er modne nok.

    Personlig vil jeg legge til at det er en fare ved å føre diskusjoner som denne i en blogg – selv om den ligger tilgjengelig for alle kan den knapt kalles en offisiell kommunikasjonskanal, og det blir svært viktig å sette klare grenser for hvor man beveger seg over i et offisielt dokument. Det var vanskelig for oss å se tydelig om dette var fylkets utkast, om det var Tønders personlige formeninger eller en komites tanker om grunnlag for skolenes egne ikt-strategier.
    Når det er sagt gir dette en unik mulighet for den enkelte lærer å komme med innspill, og det er svært verdifullt.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s


%d bloggarar likar dette: